Fra fastland til farvann..

Okei, nå begynner reisefeberen sakte men sikkert å trenge inn i kroppen. I morra skal jeg ta mitt første steg inn i den sjarmerende bobilen vår og cruise mot Kristiansand.

Tanken på å dra fra nære venner fikk jeg kjenne ordentlig på i går. Ti klemmer, noen kyss på kinnet, jeg slipper hånden til min beste venninne, DET stakk i hjertet. Det blir ikke det første stikket, for i morgen tar jeg farvel med familien. Jeg får det til å høres ut som om båten skal forlise, men selv om jeg er mye på farta betyr de nærmeste vanvittig mye for meg.

Nå har jeg aldri hatt kjærlighetssorg vel og merke, men det føles litt sånn nå. Fra å ha foten planta trykt på land til det ukjente farvann. Litt skummelt, men helt riktig. Det er jo dette jeg lever for; adrenalinkick!

Er det noe jeg har glemt å ta med, er det noe mer jeg kan forberede, har jeg sagt ordentlig hade til de nærmeste, er lader, undertøy, gitar…Ææ, har jeg fått med meg alt? Orker ikke tenke mer, nå må jeg bare nyte og surfe på de bølgene som venter oss.

Hva kan jeg gjøre ila dagen som jeg ikke får gjort ombord i båten? Storme ut av dusjen, bruke sjampoen som mikrofon, stå kliss naken i stua og synge for full hals. CHECK! Noe annet? Dytte inn min siste snus under leppa. Ikke veldig sjarmerende akkurat. Det er nettopp derfor jeg skal slutte.

Å bli filma med en møkkete bleie under leppa tar seg ikke ut. Så hvis humøret mitt virker en smule ustabilt de første dagene på sjøen, skyldes det giften fra nikotinen som er på vei ut av kroppen. Da er dere forberedt, check igjen.

Baggen er nå ferdigpakket, jeg drar en Paradise Hotel variant og legger bilde av meg selv, rettelse, familien på toppen og tar igjen glidelåsen.

Kristiansand here we come 🙂